Whatup?

Fint lite, men det har som alltid skjedd noe.

- Jo mislykkes under Norsdisk Mesterskap i terrengløp, og ble kun nummer 18 og dermed dårligste nordmann. Skal man se på resultatene fra NM tidligere i høst, burde Jo løpt omtrent halvannet minutt raskere. En svart dag altså.
Resultater. 

- Legstrongs har ingen løpere som er nominert til pris på O-gallaen i Stjørdal. Det hadde vi i fjor. Derimot er vi nominert til prisen "Årets O-skribent" på den høyst uinteressante O-Jallaen. Vi i Legstrongs er trolig under gjennomsnittet jalla, og dermed har vi ingen forhåpninger om å vinne.

- Landslagene er tatt ut til neste sesong, og der er kun Jo å finne av våre. Ivar og Håkon, som begge hadde hatt en fair sjans på å komme med, har ikke løpt godt nok til å fjerne enhver tvil om at de burde hatt en plass på laget. Det måtte de nemlig gjort for å bli funnet verdig en plass.

- O-Norge har ett problem. Høstens landslagsuttak burde ha ført til store diskusjoner, men ingen ser ut til å bry seg. Hvorfor skal en løper som har løpt bra både internasjonalt og nasjonalt utelates fra utviklingslaget? Er O-Norge tjent med at klippekortene nå har kommet på juniornivå også? Hvorfor skal en løper som har slått en landslagsløper i 7 av 10 CC-løp, samt i 4 av 5 internasjonale løp + ha tatt 2 individuelle NM-medaljer mot landslagsløperens 0, bli oversett i uttaket, mens landslagsløperen får fornyet tillit?

Tydeligvis er det ingen i O-Norge som bryr seg uansett...

JEC 2009

Junior European Cup (JEC) ble i år arrangert i Pirna, Tyskland. Det ble sendt ned 6 norske utøvere i årsklassen M18, og tre av de var Legstrongs'er Disse guttene var Ivar, Jo og Håkon. Totalt var den norske troppen på hele 24 utøvere. Planen fra o-forbundets side med å delta i JEC, er at de beste norske juniorene skal få testet seg i utenlandsk kontinentalterreng, med best mulig matching. Når det er sagt så var ikke planen for Legstrongsguttene å bare få testet seg. Nei, de skulle teste ut smaken på utenlandsk, metall!

I forkanten av løpene hadde vi to tilvenningsdager, før første konkurranse. Vi hadde totalt 3 økter i relevant terreng til både lang og stafett. Det skulle vise seg at disse forberedelsene hadde stor, positiv innvirkning på konkurransene som ventet. Treningene, og terrenget, generelt, var preget av raskt terreng med stor kurveformasjoner, og vanskelige, diffuse topper med MASSE steiner og klipper på. For å oppsummere hva vi fikk ut av de relevante treningene, så ville det bli spesielt viktig å ta det veldig piano på stein-og-klippe-toppene, mens der muligheten bydde seg, skulle vi løpe alt vi hadde.

Alt i alt skulle det konkurreres i tre forskjellige distanser; sprint, lang og stafett. Sprinten var den første distansen. Den skulle egentlig bli arrangert i downtown Pirna, men pga noe dilldall måtte sprinten flyttes. Så det endte opp med å bli en skogssprint. Om man skal se tilbake på de ulike CC-løpene i sprint og NM i sprint, så er sprint en distanse som passer oss Legstrongs godt. Vi har fra før første- og andreplass fra CC sprint i Haugesund, førsteplass under testløpene og andre-, tredje- og fjerdeplass fra NM-sprint. I tillegg har Ivar en sterk 7.plass fra sprinten på EYOC. For Håkon ble dette første gang han skulle løpe med flagget på brystet, så det var ekstra spennende for han å stå på startstreken.

Sprinten ble i alt en veldig sterk distanse når vi ser tilbake på resultatene for Legstrongs. De harde fakta lyder som følgende:

H17-18 - 2.5 km
1. Pavel Kubat, Czech, 15:03
2. Håkon Westergård, Norway, 15:09
3. Peter Hodkinson, Great Britain, 15:28
4. Felix Späth, Germany, 15:29
5. Patrik Wägeli, Switzerland, 15:32
6. Jan Petrzela, Czech, 15:37
---
Øvrige norske
7. Ivar Lundanes, 15:39
8. Jo Forseth Indgaard, 15:42
13. Martin Vister, 15:57
16. Eskil Kinneberg, 16:06
28. Yngve Skogstad, 17:04 

Dette var Håkon og Vareggs første internasjonale medalje, og kanskje Håkons gjennombrudd også?? Håkon hadde omtrent full klaff på orienteringen, og det sto ingenting på løpingen. Med en passeringspost hvor sekundering hadde vært mulig hadde det kanskje vært mulig å knappet inn de seks sekundene han var bak. Når det gjelder Jo og Ivars løp så kunne Jo rapportere at to 30sek bommer ødela løpet, mens Ivar løp et ok sprintløp uten store feil, kun noen små 5-10 sekundsmisser. Med alle innenfor topp10 har vi all grunn til å være fornøyd.
PS: Ulf, broren til Jomann løp inn til en flott 3.plass i M20!

I forkant av lang var det spesielt Ivar som var mest giret. Lang er en distanse han føler seg trygg på, og mestrer bra. Men det ble desverre ikke så bra som Ivar hadde håpet på. Selv om han hadde god fart i beina, så var det ikke alt som stemte helt o-teknisk, og løpet ble ødelagt med 8 minutt bom på 4. post. Men det gikk bedre for Håkon og Jo. Håkon hadde et ok o-teknisk løp og hadde maks 3min bom. Jo hadde enda bedre uttelling. Han sa selv etter løpet at han hadde sjeldent lite bom til tross for en såpass krevende løype, og at det eneste han hadde noe å utsette på var et litt lite bestemt veivalg. Den beste norske i dag ble Eskil Kinneberg, som slo til med sitt livs løp og vant M18.

H17-18 - 9,1 kilometer
1. Eskil Kinneberg, Norway, 1:03:28
2. Pavel Kubat, Czech, 1:04:59
3. Jan Petrzela, Czech, 1:05:40
4. Marius Thrane Ødum, Denmark, 1:05:45
5. Jo Forseth Indgaard, Norway, 1:07:05
6. Robert Merl, Austria, 1:07:55
---
Øvrige norske
9. Håkon Westergård, 1:08:39
12. Martin Vister, 1:09:43
17. Yngve Skogstad, 1:13:17
20. Ivar Lundanes, 1:14:03
 

JECs siste distanse var stafett. Her stilte Norge til start med følgende lagoppstilling: 

Team Norway 1                                       

1 Jo Forseth Indgaard          91  776677

2 Hakon Westergard             91  243807

3 Eskil Kinneberg              92  997959

 Team Norway 2                                      

1 Vetle Ruud Braathen          90  997966

2 Torgeir Norbech              89  997946

3 Ulf Forseth Indgaard         89  890211

 Team Norway 3                                      

1 Martin Vister                91  997958

2 Jonas Juveli                 89  886520

3 Mathias Bjugan               90  900130

Team Norway 4                                      

1 Ivar Lundanes                91  671991

2 Yngve Skogstad               91  997957

3 Gaute Hallan Steiwer         90  239794 - (Syk, og ikke løpbar)

FB hadde som vi ser valgt et ungt og frisk førstelag, uten erfarne ringrever som Ulf og Torgeir. Men for all del, det skulle ikke vise seg å være et bom-uttak. Jo, Eskil og Håkon var i storform og hadde alt å vinne på denne stafetten. 

På førsteetappen åpnet både Ivar og Jo frisk. Jo kom inn som nr.2 og Ivar inn rett bak. På dette stadiet var stafetten helt åpen, og alle de sterke nasjonene som Sveits, Tsjekkia, Danmark og de andre norske lagene hadde mulighet til å stikke av med seieren. 

På andreetappe skulle Håkon ut. Han var som alltid veldig tent før start og var ekstra spent når Jo løp såpass bra. Formen var upåklagelig og selv et litt mislykket rykk kom han inn som lag nr.2 - rett bak store, sterke Torgeir N. Med Eskil og Ulf ut først på sisteetappe måtte jo dette gå veien. Eskil viste seg å være den sterkeste av de to norske, men Eskil måtte se seg forbiløpt av både danskenes Søren Bobach og Sveitsernes Matthias Kyburz. Men bronse er meget sterkt for et så ungt lag i et så godt selskap.

Som en oppsummering kan man si at dette ble en vellykket tysklandstur for oss i Legstrongs. 3 medaljer internasjonalt er vi godt fornøyd med.

Ingen stor dag...

... for oss på Blodslitet. Håkon imponerte, men når 3 av 4 feiler det ikke mye å skryte av.

Jo lå i tet tidlig i løpet, og ledet an på den første runden. På runde nummer 2 skar det seg like før passering, og to minutter bom gjorde at brode Ulf & co, fikk ledelsen de trengte. På den avsluttende langrunden gikk det fort, men langtifra bomfritt, og dermed var det ikke mulig å løpe seg opp i tetkampen igjen. Det hele endte med at det ble løpt til feil sistepost, og dermed ble 6. plassen tapt. 11. plass, nesten fire minutter bak, er ikke stort å være fornøyf med når man har vunnet de tre siste årene.

Håkon derimot har, som eneste Legstrongser, grunn til å være fornøyd. Det åpnet litt trått, og på første passering var han langt bak, men så løsnet det. Andrerunden var bra, og sisterunden sterk. Han ble liggende i den store klyngen, som også Jo var en del av, og var dermed med i kampen om 6. plassen. Dessverre var ikke avslutningen vass nok, og det endte med 9. plass. En meget sterk prestasjon av en 17-åring.

Ivar gjorde alt feil. På førsterunden leste han feil på postbeskrivelsen, og ble nødt til å snu. Dermed forsvant Ulf Forseth Indgaard avgårde. På de to siste rundene ble det bommet mye, og da hjelper det lite at man føler seg pigg. 22. plass, over 8 minutter bak gir strykkarakter.

Mats hadde en tung dag, og mangler tydeligvis kapasiteten til å være med på et slikt kjør som Blodslitet er. Det endte med en skuffende 65. plass, langt unna å få godkjent.

Resultater
Strekktider

---

Selv om selve Blodslitet ikke gikk allverden, gikk tippekonkurransen enda verre. Jo, med sitt lag, ble nummer 42 og Ivar nummer 102, mens Mats sitt lag ikke er å finne på listene. Dermed kan tippekonkurransen trygt kalles en katastrofe for vår del...

Resultater

---

Allerede på fredag står tre av oss igjen på startstreken når JEC går av stabelen i Tyskland. Mer om Jec kan du lese her: http://legstrongs.blogspot.com/2009/09/3x-legstrongs-pa-jec.html

Blodslitet

På lørdag avslutter vi sesongen på nasjonalt plan, når Blodslitet går av stabelen utenfor Fredrikstad. Løpet er finale i Craft-Cupen, og dermed svært viktig, i tillegg til å inneha en enorm prestisje.

Samtlige løpere i teamet stiller til start, og forutsetningene for å løpe bra er gode. Jo jakter sin fjerde strake seier, og er favoritt. Utfordrerne er i første rekke broder Ulf, Mathias Bjugan og Gaute Hallan Steiwer.

Ivar og Håkon har begge kapasitet til å bli blant de ti beste, om de får det til å fungere. Hva Mats kan gjøre er usikkert, men han viste i hvertfall fin form da han ble nummer 6 i 25mannakorten.

Stillingen i Craft Cupen før finalen:
1 Jo Forseth Indgaard - 450
2 Eskil Kinneberg - 360
3 Ivar Lundanes - 350
4 Håkon Jarvis Westergård - 288
5 Martin Vister - 253
6 Yngve Skogstad - 231

21 Mats Nordbrøden - 146

Som vi ser har Jo allerede sikret seg seieren, mens Ivar har en fair sjans til å passere Eskil Kinneberg. Håkon har grepet om 4. plassen, men må passe seg for Martin Vister. Mats ligger ett stykke nedpå, men med et bra løp kan han klatre endel.

---

Blodslitet betyr også tippekonkurranse, og her har både Jo, Ivar og Mats levert lag allerede. I fjor ble Ivar nummer 4, kun tre poeng bak, mens Mats også var høyt oppe. I år skal pallen tapetseres, da vi treffer med favorittene og slår til med jokerne.

Tippekonkurransen.
Arrangørens hjemmeside.

Den store sti for unge o-løpere?

På OPN kan vi nå lese at O-bloggeren Gjermund Glesnes går hardt ut mot Kristiansand og Halden i sin blogg, i innlegget "Den smale sti for unge o-løpere". En del av det som blir skrevet får oss til å reagere. 

Som unge og lovende juniorer føler vi at denne saken angår oss. Ikke at vi er i den tilsiktede aldersgruppen enda, men der vil vi befinne oss om kort tid. Og da er det vi som står foran veivalget som her blir omtalt. Skal man satse videre for fullt eller ikke, og ikke minst hvor?

For det første må man bestemme seg for en ting. Vil man prøve å bli best, eller bare være med for gøy, og hva er viktigst, orientering eller studier?   Dersom man har seriøse ambisjoner om å bli best, og er villig til å satse 110% på orientering, må man ta et valg basert på dette.

Gjermund Glesnes skriver at ”Det har fått bre seg en misforståelse i O-Norge om at man må dra til Halden eller Kristiansand for virkelig å bli god i orientering.” Selvsagt må man ikke flytte til Halden eller Kristiansand for å ta steget opp i verdenstoppen. Sannheten er at i disse to klubbene har det gjennom mange år blitt jobbet med å skape et profesjonelt miljø tilpasset for hardtsatsende o-løpere, noe som er fullt mulig for andre klubber også. Så ikke skyld på Halden eller Kristiansand for at andre klubber ikke har greid å få til noe lignende.

Det er f. eks. fullt mulig å bli verdens beste o-løper med adresse Trondheim. Det blir bare vanskeligere. Snøfrie vintere er utelukkende positivt for o-løpere. Kort avstand til annerledes terreng i Sverige og Danmark, fra henholdsvis Halden og Kristiansand, er heller ikke dumt. Selvsagt er det ikke slik at det kun er i disse to byene man har muligheten til å utvikle seg i. Det er mange snøfrie byer i Norge, men der har ikke noen greid å skape et miljø som er tilpasset toppidrettssatsing. F. eks. har Bergen, Stavanger, Larvik, Tønsberg og Fredrikstad tilnærmet det samme klimaet som i Halden og Kristiansand, men her har det ikke blitt jobbet like godt som i Halden og Kristiansand, og dermed er ikke toppidrettsmiljøet etablert.

Selv om snøfrie vintere er en fordel, er det fullt mulig å skape et miljø som kan løfte frem løpere uten de beste klimatiske forutsetningene. Se f. eks. på hva som er blitt gjort i Levanger. Takket være en gjeng engasjerte ressurspersoner har det blitt skapt ett miljø der både topp og bredde får utfolde seg.

Miljøet i Trondheim er også bra, med NTNUI og Wing i spissen. De to siste sesongene har f. eks. Carl Waaler Kaas tatt steget opp i verdenseliten med base i Trondheim. I tillegg tilhører Øystein Kvaal Østerbø og Lars Skjeset norgeseliten. Det viser at det er mulig, og det bør inspirere de som velger å flytte til Trondheim. Men hvis vi ser litt bak det faktum at tre av Norges beste løpere de siste årene holder til i Trondheim, ser vi at de to sistnevnte først og fremst har resultater fra sprint. Den o-tekniske stabiliteten er ikke på topp, og det er lett å skylde på det faktum at Trondheim ikke er egnet til o-teknisk trening mellom desember og mars.

Carl Waaler Kaas har tatt steget opp i verdenseliten med Trondheim som bosted.

Faktum er at svært mange unge o-løpere velger å flytte til Trondheim, men hvor mange av disse brenner virkelig for å satse helhjertet på orientering? Jeg mistenker at de aller fleste som flytter til Trondheim for å studere prioriterer studiene, og det sosiale, fremfor en skikkelig satsing. Er det da riktig å kritisere Halden og Kristiansand for å fremstå som de beste stedene for de som virkelig vil?

Miljøet i Trondheim er heldigvis så bra at så å si samtlige o-løpere som flytter dit for å studere, fortsatt løper orientering når de er ferdige med studiene. Riktignok er det ikke så mange som blir ordentlige toppløpere, men det er fullt mulig. Vi har også registrert at flere løpere, gjerne fra småklubber, som ikke gjør seg særlig synlig på resultatlistene får seg et løft etter å ha kommet til et større miljø. Ett glimrende eksempel er Vegard Bruun Saga fra Skien, som nå løper for NTNUI og ble nummer 5 under årets Natt-NM.

I blogginnlegget som Gjermund Glesnes har skrevet konkluderer han med at: ”For hver unge, hardtsatsende landslagsfyr som drar til Halden, øker fristelsen til å trappe ned for resten.”
Vi vil heller si at for hver hardtsatsende o-løper (ikke nødvendigvis landslagsløper) som drar til Halden eller Kristiansand, er dette en ting som skjer pga at det er her det beste tilbudet for de som ønsker å bli gode finnes. Og et slikt tilbud tar tid å bygge opp...

Derfor mener vi at Gjermund Glesnes presterer tilnærmet skivebom. Videre kan vi lese at: ”Halden er en liten drittby med stort rånermiljø og karrieremuligheter innenfor tollvesenet. Kristiansand er litt større, men ærlig talt: Hvor mange sosialt kompetente, mentalt friske 20-åringer har egentlig lyst til å bo der?”
Med en slik kommentar bør det være vanskelig å bli tatt seriøst. Hvis Gjermund Glesnes mener Halden er en liten drittby, mistenker jeg at han ikke har satt sin fot i byen. Halden er da en rimelig fin by, og er ikke noe mer drittby enn Oslo. I Halden finner man alt en o-løper trenger. Det er gode kart, o-teknisk krevende terreng, et sosialt og profesjonelt miljø der klubben Halden Skiklubb står sammen som en sterk enhet, med topp og bredde hånd i hånd. Også på det utenomsportslige er Halden en by som tilfredsstiller det en satsende o-løper trenger for å koble av. Her har man både cafeér(som Glesnes tydeligvis er en stor fan av), videosjapper og kebabsjappe om man skulle ønske det. Og selvsagt også kino…

Er dette en drittby?

Som et siste punkt i Glesnes sitt blogginnlegg vil vi nevne angrepet på Kenneth Buch, antagelig den mest suksessrike i Norge de siste 5-6 årene. Under Kenneth Buch ble Norge overlegne på juniornivå, og det er ingen hemmelighet at Kenneth har vært en svært viktig brikke i utviklingen til Norges beste mannlige o-løper i år, Olav Lundanes. For å få topputøvere trenger man ett miljø der treningene inneholder høy kvalitet og drives seriøst. Så kan man ha det moro og kose seg utenom treningen. Det er nettopp dette Kenneth representerer, og dermed er han en tilnærmet perfekt o-trener. Enhver klubb trenger en sosial og engasjert trener som vet hva som skal til, og som virkelig brenner for det han driver med.

 

”O-bloggeren påstår også at orienteringssatsing fortoner seg særere og særere. Den suksessrike treneren Kenneth Buch tilskrives indirekte skyld i dette. Kanskje ville situasjonen bli bedre hvis norske o-trenere sluttet å kjempe for sin egen prestisje, og derfor sluttet å late som at en ansatt trener er nødvendig for at løperne skal få fremgang, påpeker Glesnes.”

Det er ikke nødvendig med en ansatt trener for at løpere skal få fremgang. Hele trenerprossessen er satt i gang i disse to klubbene for at løperne skal få et bedre tilbud og en mer kreativ treningshverdag, og igjen... dette er fullt mulig å gjøre andre steder, men det tar
tid, akkurat som det har gjort i både Halden og Kristiansand. 

Kenneth Buch sammen med Olav Lundanes, Morten Westegård og Magne Dæhlie, tre unge o-løpere som har flyttet til Halden for å satse. Er det ikke nettopp disse Gjermund Glesnes angriper? 

Den viktigste årsaken til at toppløpere er nettopp toppløpere er ikke bosted eller klubbtilhørighet. Det viktigste er den jobben utøverne legger ned i treningsarbeidet, kombinert med talent. Det er med andre ord fullt mulig å bli god, enten du bor i Halden, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Ås, Levanger, Førde eller på Toten. Men selvsagt hjelper det å har tilgang til terreng nesten året rundt, og ikke minst et miljø du trives i og som legger til rette for satsing.

Avslutningsvis vil vi bare si at det sikkert er mange som først vil si seg enig i det Gjermund Glesnes skriver, men vi må innrømme at vi ikke helt ser hvorfor Halden eller Kristiansand skal ha skylden for at antall o-løpere på seniornivå minker. Vi må innse realitetene, og skjønne at orientering som idrett ikke er så attraktiv som vi kanskje tror. De siste årene har vi sett at lovende løpere velger bort o-satsingen til fordel for andre, og mer attraktive idretter som langrenn og skiskyting. Det ligger ikke mye penger i idretten vår, og dermed er det også rimelig enkelt å velge studier fremfor trening, om man ikke helt har troen på at man kan nå helt opp.

I stedet for å angripe Halden og Kristiansand som har skapt gode miljøer for satsing, bør man kanskje heller se på hva de har gjort, for så å lære av de som har fått det til?

Ærbødigst hilsen Mats Nordbrøden og Ivar Lundanes.

Helgen som var og helgen som kommer...

Siden Mats slo til med seier i KM-natt har det skjedd endel, omtrent som vanlig. Håkon og Ivar har fått utfolde seg i favorittkonkurransene Stoltzekleiven Opp og Fjellgeita, mens Mats leverte et løp litt under middels på KM-Mellom.

Stoltzekleiven Opp
På Stoltzekleiven hadde Håkon endel å følge opp, etter fjorårets supertid, og under svært tunge forhold løp han inn til tiden 9.19, 9 sekunder dårligere enn fjoråret. Mens han i fjor ble nummer 9, ble han i år nummer 6 totalt. Avstanden opp til vinner Joel Dyrhovden var på 34 sekunder, mens det var 30 sekunder opp til storebror Morten, som var eneste Jarvis som fikk hederlig omtale på OPN.

Bilde: www.stoltzen.no

Her ser vi Håkon i fint driv oppover, med det grå og triste Bergens-været i bakgrunnen. Som vi ser er det Inov-8 som var Håkons skovalg, og det var nok lurt for å få skikkelig grep på det sleipe føret.

Resultater Stoltzekleiven Opp.
Statistikk Stoltzen - Håkon.

Fjellgeita
Ivar løp forrige søndag Fjellgeita, og leverte et solid løp. De 10,8 kilometerne ble tilbakelagt på 76 minutter, og det holdt til nok en suveren seier. Dermed står Ivar med fire strake, men det er fortsatt mangelvare på storløpere fra alle landets kanter. Ivar selv var brukbart fornøyd med løpet, da han ikke hadde mer tidstap enn 2-2 1/2 minutt. Noe som i aller høyeste grad er akseptabelt på en langdistanse.

Ivar vant Fjellgeita for fjerde gang, på like mange forsøk.

På arrangøren Emblem ILs hjemmeside kan vi lese følgende i saken om årets løp:
"Ivar Lundanes tok sin 4de strake seier med en tid vi tror nesten ingen i landet hadde slått. 7:19 pr kilometer med overvann i myrene og flomstore bekker sier sitt når det samtidig var omlag 350 høydemeter å forsere."

Resultater Fjellgeita.
RouteGadget (med Ivars veivalg)

En liten video fra Fjellgeita kan lastes ned her.

NM Terrengløp
Denne helgen skal Jo sørover, til Ullensaker for å løpe NM Terrengløp. Han stiller som en sterk outsider i juniorklassen, en klasse der flere o-løpere stiller. Kjente navn som Martin Vister, Simen Haugerud, Jan Andreas Edstrøm, Rasmus Korvald Skaare og Vegard Ølstad finner vi på startlisten. Normalt bør Jo kunne slå alle disse rimelig greit, men hvordan han ligger an i forhold til spesialistene er usikkert. 

Siden Sondre Norstad Moen, en naturlig storfavoritt, stiller i seniorklassen kan det bli åpent. Favoritt i klassen er nok dermed Henrik Ingebrigtsen, fra Sandnes, som tidligere i høst vant 3000 meter under UM rimelig enkelt. 

Løypen som skal løpes er på cirka 6 kilometer, og tydeligvis uten særlig kupering. 

Terreng-NMs hjemmeside.

Jo avslutter forøvrig helgen med Tunevannet Rundt i Sarpsborg på søndag. Da skal det løpes 15 kilometer fellesstart, en øvelse som passer Jo svært godt, og er en fin generalprøve før Blodslitet.

Tunevannet Rundt.

KM-natt Østfold 2009

Igår, 25. September 2009, arrangerte OK Moss KM-natt for Østfold.
Det ble arrangert på samme sted som Lørdagskjappen 09, som sikkert mange kjenner til. Med nokså flatt terreng med mye detaljer, er dette et av de beste terrengene OK Moss har å by på. (bortsett fra Lørdagskjappen 07)

I H17-18 ble det seier til Legstrongsløper Mats, etterfulgt av Trøskens lille sønn, Daniel Oliversen, og med Martin Vister på tredje.

Det var et løp med mye bom hos de startende i klassen, noe seierherren hadde klart færrest av.
Selvom det ble oppimot 3 min tidstap, må man si seg fornøyd med resten av løpet som var meget kontrollert og sikkert.



Resultater finner dere her
Kart:

(Trykk på kartet for full størrelse)

Med en dårlig penn og en far som enda ikke lar meg kjøpe GPS-klokke kan det være litt vanskelig å se veivalg, men det er bare å prøve...

28. august 2010...

... skal det løpes fort i Sørreisa. Da står NM Ultralang på programmet, i et terreng som best kan beskrives med bilder:

Lettløpt fjellterreng med god sikt er uten tvil en favoritt blant oss, og utifra terrengbildene som foreløpig er lagt ut på mesterskapets hjemmeside er det bare en ting å si: Jo-terreng!

Så krysser vi fingrene og håper det ikke blir nedover i skråli på slutten...

3x Legstrongs på JEC

I slutten av oktober, helgen etter Blodslitet, løpes JEC (Junior European Cup) i Tyskland. JEC blir årets siste storløp, og Legstrongs satser på en bra sesongavslutning. Etter en bra sesong, har både Jo, Ivar og Håkon løpt seg inn på det norske laget, og dermed utgjør vi halvparten av 17-18laget. Løpene arrangeres noen mil utenfor Dresden, på grensen mot Tsjekkia.

Fredag 23. oktober braker det løs med sprint, i urbant område med by, park og litt skog. 
Lørdag skal det løpes langdistanse, i samme område som det ble arrangert verdenscup i 2004. Det gamle kartet kan man se her.
Søndag avslutter man med stafett, på samme kart. Her er det kun en juniorklasse, mens det inviduelt blir løpt i 17-18 og 19-20. Her blir det med andre ord tøff matching mot de eldsta gutta.

Selv om JEC i seg selv ikke er et superviktig mesterskap man legger sesongen opp etter, er det en fin mulighet for å høste internasjonal erfaring. Derfor skal tilnærmet toppform tynes ut, og hodet innstilles på å prestere, slik at man kan få med seg en god følelse inn mot vinteren.

Det norske laget i H17-18:
Jo Forseth Indgaard, Frol
Eskil Kinneberg, Raumar
Ivar Lundanes, Frol
Yngve Skogstad, Mo
Martin Vister, Indre Østfold
Håkon Westergård, Varegg

Reserver:
Hans Petter Mathisen, Porsgrunn
Mathias S Lillevold, Kolbotn&Skimt

JECs hjemmeside.
Orientering.no om JEC.